Lauritz

Det finnes noen enkle steg for å forme valpen din til Verdens Beste Hund:

1) Tenk igjennom hvordan du ønsker å oppdra hunden din. (Merk at dette er steg 1!) Finn ut hva som er viktigst for deg – og sett ned noen ufravikelige punkter.
2) Velg riktig rase/raseblanding (ja – det er en forskjell om hunden din har litt border collie i seg eller om den har newfoundlender i seg) til DIN livsstil.
3) Velg riktig valp fra kullet. Tenk energi – er valpen høyenergisk – og du en sofasitter – holder du på å anskaffe deg Husets nye Herre. – Og det er ikke gunstig for noen av partene. Mange oppdrettere ønsker å velge ut riktig valp til riktig valpekjøper – det er flere gode grunner til dette.
4) Hold deg til punktene du skrev ned i punkt 1). Vær konsekvent – hver eneste gang. Ikke bare du – men alle som er med på å oppdra valpen din: Snakk med vennene dine, familien din om hvor viktig det er at punktene overholdes.

Mine punkter var følgende:
- Aldri gi hunden noe annen mat enn hundematen og hundegodiset den får for å gjøre triks. Aldri. Dermed slipper man en hund som tigger.
- Tur først, deretter triks, til slutt mat.
- Hunden går alltid sist gjennom inngangsdøren – den skal vente på beskjed til å hoppe inn i biler etc. Veldig brukbart når man skal ut av trikker, busser – at den ikke løper så fort den kan ut!
- Positive assisiasjoner når hunden gjør ting du ønsker. Hopper den opp i sofaen uten lov er det et strengt NEI, men når den er på gulvet igjen er det “å så FLINK…”
- Bruk den første valpetiden på å vende den til nye ting – dvs gjør alt du kan for at alle nye ting oppleves positivt. Gjør den trygg med å bli badet, klippet klør, at du ser på tennene, pusser tennene, kjøre bil. Det trenger ikke ta mange minuttene i starten, bare det er positivt.
- Start tidlig med å sette en plan for hvordan å vende hunden til å være alene. Ikke vent til den MÅ klare seg en arbeidsdag. Beste tips: Start forsiktig -kanskje bare et minutt – og ikke kom inn igjen før hunden er helt stille og rolig.

Vi som ikke har det livet – vi har mye å være takknemlig for.

Er virkelighetsoppfatningen av oss selv, det samme som identiteten vår? Vil den forandre seg gjennom et livsløp? Ja – mest sannsynlig.

Er identitet – verdier? Normer? Holdninger? Disse vil jo også forandre seg. Er identitet egentlig noe stabilt? Er identitet personligheten vår? Men personligheten er jo ikke 100% lik gjennom et livsløp heller? Klart det er ting som er (eller, bør være) relativt stabile i en personlighet- men ikke alt.

Handler identitet om hvordan vi ser oss selv nå, eller om hvordan vi analyserer fortiden vår opp mot nåtiden? Eller knytter vi identiteten vår opp mot fremtiden?

Handler identitet om språk? Bosted? Kultur? Bakgrunn? Måloppnåelser? Følelser? Venner? Familie? Jobb? Utdannelse? Økonomi? Materielle ting? <- med min bakgrunn i markedsføring vet jeg litt for mye om akkurat dette – det er jo rett og slett tragisk at vi linker våre personlige eiendeler opp mot hvordan vi oppfatter oss selv – eller hvordan vi ønsker å bli oppfattet av andre (!). Noe som leder oss videre til: Er identitet hvordan vi ønsker at andre skal oppleve oss? Handler identitet i seg selv om noe mer enn bare oss selv?

Nei, jeg tror ikke det.

Jeg tror identitet er dette:

Å føle at man er seg selv 100%.

Ikke noe mer, ikke noe mindre. Ingen ekstra duppeditter, ikke om hvor du har gått på skole eller hvor godt du gjorde det i din forrige jobb. Ikke merket bilen din har. Ikke ringen på fingeren din. (nei, for det inkluderer jo en annen!). Identitet er det største man har, men også det minste man har. Og hvem er noen andre til å mene noe som helst om identitet?

• Kler de seg som om de var på Nordpolen når det er 0 grader ute. Begrunnelse: Med vinden blir den effektive kulden -20 på null komma niks
• Sier fremmede hei til hverandre, ønsker hverandre en god dag, begynner å prate uten videre med andre vilt fremmede mennesker…
• Er alle hunder steriliserte/kastrerte… Dvs. alle unntatt avlsdyr og Lauritz

I Oslo…

• Kler de seg som om det var vår selv om det er -5 grader ute. Begrunnelse: Er sola ute varmer den og da er det rett og slett for varmt med lue!
• Snakke med fremmede? Ehh nei. “De er jo freaks hvis de spør om noe annet enn klokka!”
• Sist jeg sjekket var det ulovlig å kastrere/sterilisere hunden sin med mindre det var av medisinske årsaker…

[Bildene er hentet fra Flickr.com forresten]

Jeg innbiller meg at magefølelser er til for en grunn – og dersom man følger denne, så tar man bedre bestlutninger enn når man går i mot magefølelsen.

Idét man følger denne underlige følelsen, opplever jeg å leve i nuet. Ikke tenke, bare være. Gjøre. Man trenger ikke alltid ha masse grunnlag for handlingene man gjør – (men det er ofte hensiktsmessig i situasjoner hvor magefølelsen ikke er tilstede), men har man en magefølelse er man “heldig”.

Hipp hurra for mitt plutselige driv til å dra til USA – ikke om 6 måneder, men NÅ. Happy Days i Boston er tingen

Kanskje tiltrekker disse sidene seg én type mennesker – som i seg selv er begrensende (og det må jo være det stikk motsatte av hva disse sidene egentlig ønsker? Og alle som er der inne, vil jeg tro) – her kommer en kjapp oppsummering av gutta boys:

• 25 +  <- godt utgangspunkt
• 30-35 <- De som tar kontakt med meg…
• Lav utdannelse <- Glem det, gutta
• Mannsdominert yrke <- fint med litt handyman-skills – men kan være litt for mye av det gode
• Snuser/røyker. <- taper. Les diverse innlegg om røyking og snusing. Og vi har lissom så mye til felles? Finn deg en annen røyker du vennen!
• “utadvendt” <- yeah right…

Tror det ligger noe i at de “beste” blir “tatt” først og at grumsen blir igjen til resten av oss. Nettdating = Lav sannsynlighet for å finne mannen i MITT liv i hvertfall.

Jeg merket hvor provosert jeg ble – og likevel lammet i å gjøre noe som helst. Jeg forstod denne mannen som noe alkoholisert. Og den mørkhudede mannen som behersket. Jeg tror ikke de snakket sammen så lenge.

Jeg lurer på hvor lang tid det ville tatt en slik mann som han gamle – å se på mennesker med annen bakgrunn enn hans egen, med like mye verdighet og forståelse, dersom han ble kjent med en. At han har klart å bli 60 + og har en sånn holdning ennå – ja, da er det på tide at det skjer noe. Jeg blir rett og slett flau og skamfull på Norges vegne.

Hva når drømmen blir virkelighet – hvilken gledesrus og oppnåelse!

Hva er det som skaper disse bildene – og, er de nødvendigvis bilder – kanskje de er ord eller følelser? Kanskje alt?

Klarer egentlig hjernen å skille mellom disse drømmebildene og virkeligheten, på egen hånd? Eller vil disse bildene kunne komme til å bli forvekslet med ens minne?

Hadde vært gøy å lære mer om hvordan hjernen fungerer. Tror det er et kjempespennende felt!

Kanskje ikke så nytt – men likevel aktuelt. Folks styrker og svakheter. Det facinerer meg hvor forskjellige mennesker er; hvordan én person kan være dypt konsentrert på én ting, ett tema over lang tid, mens en annen kan sjonglere mye ny informasjon på én gang. Hvordan én har styrker i håndverk – enten det gjelder klipp & lim, kirurgi, husbygging eller matlaging. Og en annen kan ha styrken i sitt intellekt, sin talemåte, sin energi, sin kunnskap. Fysiske styrker; enten det gjelder ren styrke, teknikk, rask lærdom eller smidighet. Målrettethet, omgjengelighet.

Det at disse tingene finnes i ulike grader og kombinasjoner, egenskaper som bidrar til å forme ens personlighet – er ganske magisk spør du meg.

Tenk, hver eneste person du ser på gaten har en styrke du sannsynligvis ikke vil legge merke til med én gang.