Et perspektiv som ikke slår feil; magefølelse. Hvor det kommer fra, er et mysterium. Men mysterier kan være morsomme, kan de ikke? 
Jeg innbiller meg at magefølelser er til for en grunn – og dersom man følger denne, så tar man bedre bestlutninger enn når man går i mot magefølelsen.
Idét man følger denne underlige følelsen, opplever jeg å leve i nuet. Ikke tenke, bare være. Gjøre. Man trenger ikke alltid ha masse grunnlag for handlingene man gjør – (men det er ofte hensiktsmessig i situasjoner hvor magefølelsen ikke er tilstede), men har man en magefølelse er man “heldig”.
Hipp hurra for mitt plutselige driv til å dra til USA – ikke om 6 måneder, men NÅ. Happy Days i Boston er tingen
