I dag satt jeg på bussen og overhørte en halvgammel mann – type 60 år, si litt frekt til den mørkhudede mannen han satte seg ved siden av, “Du er neger du. Ja, det er jo det du er. Nå sitter jeg ved siden av en neger på bussen”.
Jeg merket hvor provosert jeg ble – og likevel lammet i å gjøre noe som helst. Jeg forstod denne mannen som noe alkoholisert. Og den mørkhudede mannen som behersket. Jeg tror ikke de snakket sammen så lenge.
Jeg lurer på hvor lang tid det ville tatt en slik mann som han gamle – å se på mennesker med annen bakgrunn enn hans egen, med like mye verdighet og forståelse, dersom han ble kjent med en. At han har klart å bli 60 + og har en sånn holdning ennå – ja, da er det på tide at det skjer noe. Jeg blir rett og slett flau og skamfull på Norges vegne.
