>Jeg hadde en nokså kraftig aha-opplevelse forleden. Jeg kjøpte et speilreflekskamera via nettet. Jeg har hatt sansen for foto i et par år, men aldri hatt mitt eget kamera. Og det har blitt noen år siden jeg hadde tilgang på mammas gamle speilreflekskamera også:)
Jeg så at jeg hadde råd til å kjøpe et Canon 450D-digitalt speilrefleks. Jeg hentet det på posten og tenkte, “så fint, nå har jeg fint kamera”. Og det var det. Ingen glød inni meg, ingen fyrverkeri og eksplosjon av glede og takknemlighet. Jeg hadde heller ingen hast med å åpne pakken (!!). “Så fint…”
Det gikk et veldig lys opp for meg. Hele livet har jeg spart til det jeg virkelig har ønsket meg. Alle ting jeg har ønsket meg mest, har jeg spart til selv, brukt lang tid (opp til mange år) og kjøpt helt selv. Jeg har jobbet for det – jeg har følt verdien av hva jeg har kjøpt.
Jeg husker det aller første jeg kjøpte, et kosedyr med navnet Muttsy. Jeg var 4 år, hadde sikkert tjent penger ved å hjelpe mamma (?). Jeg husker den dag i dag at jeg gikk inn i butikken, og kjøpte Muttsy, en hund, helt slapp og myk. Jeg husker at jeg hadde ønsket meg den lenge, for jeg hadde sett den i butikken mange ganger. Jeg husker gleden ved å endelig få den hjem. Muttsy ligger i sengen min den dag i dag:)
Mitt neste store kjøp som jeg husker var som 11-åring. Som den hestegærne jenta jeg var, var ridestøvler et must. (Det er det fremdeles i dag hvis man ønsker å utrette noe innen dressurridning:) ) Jeg sparte. Jeg så kontoen i den lille røde bankboka mi vokse seg større og større. Jeg gledet meg over hver gang jeg satte penger inn i banken. Det var stort for meg det og. Verdien de gummi-ridestøvlene til 500 kr hadde for meg den gang- oversteg gleden av å kjøpe speilreflekskameraet, og verdien kameraet har for meg – enda det er verdt 10 ganger så mye.
Jeg er ikke vant til å ha nok penger på konto til å spontant kjøpe meg ting over 500 kr. Det har aldri vært en realitet. Samtidig – dersom jeg plutselig fikk 500 kr, eller mer (til bursdag, konfirmasjon, jul) bar det rett inn på konto. Det blir hest av sånt 
Hesten jeg kjøpte som 17 åring, med 70 000 kr på konto – Kærvangs Napoleon <3. RIP Napoleon!
