>Det er noe som virkelig begynner å gå opp for meg. At livet ikke er rettferdig. Hele mitt liv har jeg tenkt – av en eller annen grunn – at dersom man er snill & grei og gjør det man får beskjed om, så vil man få det bedre enn om man protesterer og/eller ikke gjør det man blir bedt om.
Jeg begynner å merke det på kroppen at pliktoppfyllen-het ikke nødvendigvis gir deg noen fordeler i livet. At selv om man forsøker å være et godt menneske, og gjøre sitt beste hele tiden, være snill & hyggelig med alle man møter, så er det ikke gitt at livet ditt blir bedre av den grunn.
Hvor urettferdig er ikke det?
At “ærlighet varer lengst” har jeg lært at egentlig ikke er sant i det hele tatt. At du kan prøve så hardt du bare vil for å få til noe – så kan det være noen, kun ved hjelp av flaks – som får det til. De trenger ikke nødvendigvis være smartere enn deg en gang, bare være litt heldig i rett øyeblikk.
Inntil nylig likte jeg å tro at ved å være hyggelig & pliktoppfyllende & ærlig & snill etc så ville man få goder andre (som velger å ikke være det) ikke fikk.
Verden er urettferdig. Se hvordan vi nordmenn lever i forhold til andre, i mindre utviklede land. Men hverdagen er også urettferdig.
Hvis ikke ærlighet hjelper meg fremover i livet, hvorfor i alle dager skal man være ærlig da…. Samme gjelder pliktoppfyllende…
Jeg begynner (desverre) å forstå rampeguttene jeg gikk i klasse med på barneskolen. De som skulket, aldri gjorde lekser, gjorde stort sett akkurat hva de ville når vi andre leste lekser og satt stille og rakk opp hånden. Kanskje likegreit at jeg ikke vet hvor de befinner seg i verden i dag. Likevel tenker jeg, kanskje det ikke var så smart å være “snill pike” …
>Jeg liker den nye layouten din.